30. oktober 2026 · 4 min lesing
Staten har redusert kontorarealene sine med 315.000 kvadratmeter og spart 1,8 milliarder kroner i årlige lokalkostnader siden 2019. Samtidig viser nye undersøkelser at stadig flere bedrifter ønsker mindre kontorplass. Utviklingen kan få betydelige konsekvenser for eiere av kontoreiendommer, men åpner også for nye investeringsmuligheter.
Nye tall fra Statsbygg viser at staten har redusert sine årlige lokalkostnader fra 20,7 til 18,9 milliarder kroner mellom 2019 og 2025, justert for inflasjon.
Besparelsene skyldes i hovedsak at staten har redusert kontorarealene sine med rundt 315.000 kvadratmeter.
Utviklingen ser heller ikke ut til å stoppe her. Regjeringen har satt som mål å redusere statens reelle utgifter til leie av kontorlokaler i markedet med ytterligere 15 prosent innen 2029, sammenlignet med utgangspunktet for målet.
Dette kan innebære både færre kontorlokasjoner, samlokalisering av virksomheter og bedre utnyttelse av eksisterende arealer.
Det er ikke bare staten som reduserer arealbruken.
En undersøkelse fra Akershus Eiendom viser at kontorleietakere i gjennomsnitt søker over 5 prosent mindre areal enn de disponerer i dag. Nesten 60 prosent av virksomhetene i undersøkelsen ønsker å redusere kontorarealet per ansatt fremover.
Dette skjer samtidig som flere arbeidsgivere ønsker at ansatte skal tilbringe mer tid på kontoret.
Forklaringen er blant annet at bedriftene blir mer bevisste på hvordan kontorlokalene faktisk brukes. Færre faste arbeidsplasser, fleksible løsninger og bedre utnyttelse av møterom gjør det mulig å redusere arealet uten nødvendigvis å redusere antall ansatte.
Ifølge DNB Næringsmegling var kontorledigheten i Oslo, Asker og Bærum på 8,0 prosent i tredje kvartal 2026, opp fra 7,3 prosent ett år tidligere.
Utviklingen er imidlertid svært forskjellig mellom områdene.
Moderne kontorbygg med sentral beliggenhet opplever fortsatt god interesse, mens eldre og mindre attraktive bygg i enkelte områder får større utfordringer med å tiltrekke seg leietakere.
Akershus Eiendom peker særlig på østlige deler av Oslo, hvor kontorledigheten i deres måling var nær 12 prosent i andre kvartal. Flere lokaler har stått tomme over lengre tid.
Forskjellen mellom attraktive og mindre attraktive kontoreiendommer ser dermed ut til å bli stadig større.
For eiendomsinvestorer betyr dette at beliggenhet, byggets standard og muligheten for fremtidig tilpasning kan få enda større betydning for verdien.
Selv om enkelte kontoreiendommer får utfordringer, kan utviklingen også skape nye muligheter.
Eldre kontorbygg kan i noen tilfeller få nytt liv gjennom rehabilitering, ombygging eller endret bruk.
Et aktuelt eksempel finner vi i Bergen, hvor GC Rieber Eiendom nylig kunngjorde planer om å omgjøre et eksisterende kontorbygg i Solheimsviken til et større tannhelsehus for Vestland fylkeskommune.
Bygningen skal få en helt ny funksjon, samtidig som den eksisterende bygningskroppen beholdes. Prosjektet er planlagt ferdigstilt våren 2028.
Også Statsbygg viser hvordan eksisterende bygg kan utnyttes bedre. Ved rehabiliteringen av Kartverkets lokaler på Hønefoss har kapasiteten økt fra 100 til 170 arbeidsplasser uten å utvide byggets areal på 2.000 kvadratmeter.
Samtidig er energibehovet redusert med 60 prosent.
Eksemplene illustrerer hvordan eksisterende eiendommer kan tilpasses nye behov, fremfor at løsningen nødvendigvis er å bygge nytt.
Et kontorbygg med høy ledighet eller utløpende leiekontrakter kan fremstå som en risikabel investering. Men for investorer som har kompetanse og kapital til å utvikle eiendommer, kan slike situasjoner også representere muligheter.
En eiendom som ikke lenger er attraktiv for tradisjonell kontorutleie, kan ha potensial for andre formål, som helse- og servicetjenester, undervisning, bolig eller hotell.
Samtidig er det viktig å være klar over at bruksendringer ofte krever offentlige tillatelser og betydelige investeringer.
Før et slikt prosjekt gjennomføres, må blant annet reguleringsforhold, teknisk tilstand, byggekostnader og forventede leieinntekter vurderes grundig.
For eiendommer med gode beliggenheter og fleksible bygningsløsninger kan det likevel ligge betydelige verdier i å tilpasse bygget til markedets nye behov.
Utviklingen betyr ikke nødvendigvis at Norge har fått for mange kontorbygg totalt sett. Men mye tyder på at etterspørselen blir stadig mer konsentrert rundt de mest attraktive og effektive lokalene.
DNB Næringsmegling forventer at kontorledigheten kan begynne å falle gradvis de kommende årene, blant annet som følge av redusert nybygging.
Likevel kan enkelte eldre kontoreiendommer fortsatt møte utfordringer.
For eiendomsinvestorer kan fremtidens muligheter derfor handle like mye om å finne nye bruksområder for eksisterende bygg som å investere i nye eiendommer.
26. oktober 2026
15. oktober 2026
12. oktober 2026
